Norskehavets hukommelse gjør klimavarsling mulig

Av Helene Langehaug og Tor Eldevik, Artikkel fra tidsskriftet Naturen, nr.1 2016
Klimaforskere er i dag svært opptatt av å finne verktøy og metoder som gjør det mulig å varsle endringer i klima noen år fremover i tid. De største utfordringene ligger i å bestemme hvilke naturlige prosesser i klimasystemet som gir forutsigbarhet, samt i usikkerheten til klimamodellene en skal bygge framtidige varsler på.

Jo, da - det blir bare våtere

Av Erik Kolstad, først publisert i Bergens Tidende 8. Januar 2016

Nedbørsmengdene vil øke. Den enkle forklaringen er at luften varmes opp grunnet økt drivhuseffekt, og ettersom varm luft er i stand til å inneholde mer fuktighet enn kald luft, vil det regne mer når det først regner. Sikkert er det i alle fall at vi trenger å vite mer om hvilke fremtidige nedbørsendringer vi må forberede oss på. De mest oppdaterte prognosene fra Norsk klimaservicesenter (som består av Meteorologisk institutt, NVE og Bjerknessenteret gjennom Uni Research Klima her i Bergen) antyder en ytterligere økning på 5–10 % fra dagens nivå frem mot 2050 på Vestlandet.

Derfor ble det nedbørsrekord

Av Svetlana Sorokina, først publisert Bergensavisen 30. desember 2015

Væråret 2015 kan bli et godt eksempel på fremtidens klima i Bergen. Bergensere bør forberede seg på enda mer nedbør i årene fremover. Klimamodellene viser at økningen av den globale temperaturen, som skyldes en menneskeskapt økning av drivhusgasser i atmosfæren vil føre til mer og kraftigere nedbør over hele Norge, og da spesielt på Vestlandet. Mer av nedbøren om vinteren kommer som regn. Økningen i nedbør kan bli opp til 30 prosent fram mot slutten av dette århundret.

Klimaendringene er alvorlige også for Norge

Nyhetsmelding fra Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Uni Research og Bjerknessenteret, september 2015

Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. Hvor store klimaendringene blir, er avhengig av hvor store de globale klimagassutslippene blir framover. LAST NED BROSJYRE HER

TENK OM VI IKKE HADDE VÆRVARSLING

av Helene Langehaug, først publisert i Bergensavisen 4. november 2015

I dag jobber forskere med å forstå hvordan man kan produsere havvarsel noen år frem i tid. Et havvarsel vil gjøre samfunnet bedre rustet til å takle eventuelle klimaendringer ved for eksempel å varsle en geografisk forflytning av bestemte fiskearter som følge av temperaturendringer i havet. Været fra dag til dag sitter i atmosfæren, som er kaotisk og har hukommelse som en gullfisk. Havet, derimot, bærer på det store minnet i klimaet vårt.

ET STED MÅ GRENSEN GÅ

Av Ingrid H. Onarheim og Tor Eldevik, publisert i Dagens Næringsliv 8. August 2015

Det er stor spenning knyttet til pågående klimaendringer og isdekket i Arktis, blant annet hvordan den berømmelige iskanten i det siste har beveget seg frem og tilbake mellom regjering og storting. Isens frem- og tilbakegang fra år til år gjenspeiler hvor mye varme som er i Barentshavet. Denne sammenhengen ble foreslått av norsk havforsknings «superstjerner» Bjørn HellandHansen og Fridtjof Nansen for mer enn 100 år siden. Vi har nå et tilstrekkelig observasjons grunnlag til å slå fast at dette stemmer.

DRITTVÆR I ET KLIMAPERSPEKTIV

Av Erik Kolstad, kronikk publisert i Bergens Tidende 5. juni 2015

Det er ikke lett å skille mellom vær og klima. Vi pleier å si at «klima» er været i gjennomsnitt over perioder på ca. 30 år. Med en slik definisjon er det enkelt å se at klimaet er i endring mot en varmere og våtere tilstand, mens været fra time til time, uke til uke, år til år, og til og med fra tiår til tiår, er like omskiftelig som det alltid har vært.

Orden i værkaoset

Av Helene Langehaug, artikkel hentet fra To grader Status fra klimavitenskapen 2014

Å kunne varsle temperatur eller nedbør fra måneder til år frem i tid, vil ha uvurderlig verdi for samfunnet. Med langsiktige varsler kan en bedre planlegge i forhold til muligheter som innen fiskerier og vannkraft og utfordringer knyttet til klima, som for eksempel ekstremvær.

NANSEN FIKK RETT

Av Tor Eldevik og Marius Årthun, publisert i Dagens Næringsliv 25. august 2012

Få steder på kloden er klimaendringer mer merkbare enn i Arktis. Overgangen fra sjøis til åpent hav utgjør et skarpt skille mellom klimaregimer. Dette påvirker dyreliv og økosystemer i betydelig grad, og vær og vind i Arktis er delvis styrt av isens utbredelse. I Barentshavet foregår det hver vinter en kamp mellom Atlanterhavets varme og Arktis’ frysende kulde. Resultatet er et isdekke på vikende front.

Share this Story